Ikke dødshjelp, men hjelp hvis noen dør!

Vi har satt sammen en alfabetisk liste over kjente og ukjente begrep i forhold til arv. Se liste nedenfor.

Som arving kan du selv ta ansvaret for, og gjennomføre, dødsboskifte. Vi anbefaler privat skifte fremfor offentlig skifte da sistnevnte ofte er kostbart. I privat skifte, kan du hvis du ønsker det, engasjere en advokat som hjelper til slik at arven blir riktig fordelt. Advokaten kan også hjelpe til med å lage oversikter over all formue og gjeld, samt være behjelpelig med fordeling etter arvelovens bestemmelser.

Offentlig skifte brukes der boet ofte er uoversiktlig, hvor det er uavklart om utestående gjeld er større enn formuen, eller der hvor det er stor uenighet mellom arvtakerne. En eller flere av arvingene kan begjære offentlig skifte. En advokat blir oppnevnt av tingretten som bobestyrer og vil forestå skiftet. Bobestyrer vil komme med et forslag til fordeling. Ved uenighet kan tingretten avsi kjennelse i rettsmøte. Se skiftetvist.

Her finner du ord og utrykk i forbindelse med arv i alfabetisk rekkefølge:

Arveavgift      

- var en avgift på mottatt arv eller gave. Arveavgiften eksisterer ikke lenger i Norge. Den ble opphevet fra og med 01.01.14.

Arveforskudd                                    

- se forskudd på arv.

Arvegangsklasse                               

- er en betegnelse på de arveberettigede slektsledd. Arvegangen etter norsk lov (se skjema som viser arverekkefølge) omfatter tre arvegangsklasser. 1. arvegangsklasse går foran 2. arvegangsklasse og så videre. I prioritert rekkefølge:

1.     arvegangsklasse består av avdødes livsarvinger det vil si barn eventuelt barnebarn og/eller oldebarn.

2.     arvegangsklasse består av avdødes foreldre og deres livsarvinger.

3.     arvegangsklasse består av avdødes besteforeldre og deres livsarvinger. Stopper ved fetter og kusiner, barn av disse arver ikke.

Arvelater                                            

- er en død person, det vil si den som etterlater seg arv.

Arveoppgjør    

- oppgjør og avvikling av avdødes dødsbo. I første rekke et oppgjør av avdødes gjeld og deretter fordeling av overskytende formue blant arvelaters arvinger.

Arvepakt                                           

- er et testament hvor testator binder seg til ikke å endre eller tilbakekalle testamentet. Hjemlet i arveloven § 56. Et alminnelig testament vil alltid kunne endres eller tilbakekalles.

Arving     

- legalarving eller testamentsarving. En loddeier. Definert i skifteloven § 124 annet ledd. En arving mottar hele eller en andel av dødsboet, i motsetning til en legatar som mottar en spesifikk gave. Dette skillet er avgjørende for styringsretten over boet. Der legatar(er) kun har rett på en spesifisert gave, har arvingene styringsretten over boet. For eksempel vil ikke en legatar kunne begjære offentlig skifte.

Avkall på arv                                  

- frasigelse av arv, helt eller delvis. Det samme som avslag på arv, men det er en tendens i juridisk teori å benytte avkall for å beskrive frasigelse av arv før arven er falt. Eksempel: «To søstre med en far som har en masse gjeld. Far frasier seg arven etter sin mor, slik at søstrene blir arvtakere i stedet. Når farmor er død, vil søstrene overta arven og når arven er kommet til søstrene kan ikke far kreve å få noe av den». 

Avkorting i arv                                

- hvis arvelateren har bestemt at avkorting i arv skal skje innebærer det at arveforskudd en arving har mottatt mens arvelater var i live, skal avregnes (avkortes) i arvingens endelige arvelodd. Utgangspunktet er at arveforskudd ikke senere skal avkortes.

Avslag av arv       

- frasigelse av arv, helt eller delvis. Regulert i arveloven § 74. Det samme som avkall på arv, men i juridisk teori benyttes ofte avslag for å beskrive frasigelse av arv etter at arven er falt.

Bobestyrer (bostyrer)                  

- tingretten oppnevner en advokat/bobestyrer til å forestå skifte av et dødsbo under offentlig skifte.

Bouppteckning (svensk)                    

- tilsvarende skifteattest for personer som dør bosatt i Sverige. Bouppteckningen er et mer omfattende dokument enn en norsk skifteattest men har samme formål som en norsk skifteattest.

Byfogdembete (Oslo)   

- Byfogd var tidligere tittel på dommerne ved byfogdembetene som fantes i de største byene. I dag er det bare ett byfogdembete igjen; Oslo byfogdembete. Lederen ved Oslo byfogdembete kalles nå sorenskriver og de øvrige dommerne kalles dommere. Dette er en særdomstol for blant annet skifte av døds- og konkursbo i Oslo.

Deponering av testament  

- ordning hvor testament kan sendes hjemmehørende tingrett som registrerer og oppbevarer testamentet i sitt arkiv. Anbefales sterkt fordi faren for (utilsiktet) ødeleggelse eller forsvinning av testament reduseres betraktelig. Tjenesten har et engangsgebyr på 820 kr. Oversikten over innleverte testament er landsdekkende. Når et dødsfall registreres, vil det automatisk bli undersøkt om det er registrert et testament på fødselsnummeret. Det er bare domstolene som har tilgang til dette registeret.

Dødsbo

- formuesmassen (eiendeler og gjeld) som avdøde etterlater seg ved dødsfallet.

Dødsdisposisjon 

- disposisjon som først får konsekvens for giveren/arvelateren etter at han/hun er død. For eksempel «Per Skog arver min bil når jeg er død». Krever testament for å være gyldig.

Dødsformodningsdom                      

- en forsvunnet person kan ved dom bli erklært død. I lovgivningen (nynorsk); dødsordskurd. Regulert av lov om forsvunne personer kapittel 3. For eksempel der en person er forsvunnet i krig eller på sjøen. Hvis det ikke er tvil om at personen er død, vil domstolene kunne avsi dom umiddelbart (ved naturkatastrofer, annen stor ulykke, krig eller liknende). Hvis det er høyst sannsynlig at personen er død, kan sak først reises ett år etter at en med sikkerhet vet at personen sist var i live. I andre tilfeller kan sak reises først fem år etter at en med sikkerhet vet at personen sist var i live. Sak kan reises av personens ektefelle, samboer, arving eller en annen person som har et reelt behov for en avgjørelse om hvorvidt personen er død. 

Egenerklæring om privat skifte  

- erklæring fra en, flere eller samtlige av avdødes arvinger der arvingene påtar seg ansvaret for avdødes arv og gjeld. Etter mottatte egenerklæringer vil tingretten utstede skifteattest (se skifteattest), som regel 60 dager etter dødsfallet. (Se også privat skifte).

Ektepakt 

- er en avtale mellom to ektefeller om formuesordningen dem i mellom. I en ektepakt kan det blant annet avtales at enkelte eiendeler skal, eller ikke skal, holdes utenfor et skifte. Se også særeie og skjevdeling. 

Enearving  

- der det kun er en arving i et dødsbo. For eksempel et enebarn etter ektefeller som ikke har skrevet testament. Eller en testamentsarving som er tilgodesett med alt testator etterlater seg.

Falt arv         

- arv som foreligger; arvelater er død, arveretten har oppstått (skjer ved dødsfall). Begrepet benyttes for å understreke at arven ikke er fremtidig, men at arveretten allerede er oppstått.

Felles testament

- testament hvor flere personer disponerer til fordel for samme mottaker. Hjemlet i arveloven § 49 tredje ledd.

Forbigått arving

- en arving som ikke har fått, eller kun har fått deler av, den arv han eller hun rettmessig har krav på etter arvelater.

Foreldelse av arverett                  

- retten til å kreve arv faller bort 10 år etter arvelaters bortgang. Arveloven § 75

Forhåndssamtykke til uskifte

- avdødes særkullsbarn kan forhåndssamtykke til uskifte. Avtalen kan inngås både før og etter dødsfallet. Gjøres ofte for at lengstlevende kan fortsette å bo i felles bolig.

Forhåndsutlodning                            

- utbetaling av falt arv fra dødsboet til en arving, før det endelige arveoppgjøret.

Formuesfullmakt    

- fullmakt utstedt av tingretten til en arving i boet for at arvingen skal kunne innhente informasjon om avdødes formuessituasjon (formue og gjeld). Denne utstedes før boet er overtatt til privat skifte og skifteattest er utstedt (se skifteattest).

Forskudd på arv  

- en sum og/eller gjenstand gitt til en arving av arvelater, mens arvelater fremdeles er i live. Ofte gitt som gave med forutsetning om senere avkorting. Gjenlevende ektefeller som sitter i uskifte er underlagt begrensninger i retten til å gi forskudd på arv (se uskifte). Se også avkorting i arv.

Forsvunnet arving

- se fraværende arving.

Forsvunnet testament                        

- bortkommet testament som ikke er tilbakekalt. Se arveloven § 69. Kan likevel gjelde hvis innholdet kan klarlegges og det ikke foreligger grunn til å tro at testamentet er tilbakekalt.

Frafall på arv                                  

- synonymt med avslag på arv, men begrepet frafall ble først og fremst benyttet i den tidligere arveavgiftslovgivningen.

Fraværende arving                            

- en arving som ved skifte etter arvelater, ikke vet hvor er eller som antas å være død (også kalt forsvunnet arving).

Gave

- ensidig disposisjon som ikke betinger motytelse.

Gjensidig testament

- testament hvor testatorene gjensidig tilgodeser hverandre, typisk ektefeller. For eksempel «Vi, Ola og Kari Nordmann, bestemmer at den av oss som lever lengst, skal arve alt den førstavdøde etterlater seg.». Ett gjensidig testament vil også kunne være et felles testament. Se arveloven § 49 tredje ledd.

Gjenstandslegatar

- en person som i arvelaters testament er tilgodesett med en eller flere spesifiserte gjenstander (for eksempel «Per Skog skal arve min frimerkesamling.», Per er da gjenstandslegatar til frimerkesamlingen). Se også sumlegatar.

Grant of Probate (engelsk)

- tilsvarende skifteattest for personer som dør bosatt i et land med anglo-amerikansk rettstradisjon. Utstedes blant annet av skifterettene i Storbritannia og USA samt en rekke andre tidligere britiske kolonier. Utstedelse av Grant of Probate anses å være det sentrale legitimasjonsdokumentet ved dødsboskifter. Utstedelse av Grant of Probate er ofte avgiftsbelagt.

Husmorsameie/innsats

- etter «husmordommen» (Rt. 1975 side 220) er det sikker rett at husmorens arbeid i hjemmet er av betydning ved skifte.

Insolvent dødsbo

- dødsbo hvor gjelden er større enn verdiene i boet. Dødsboet har negativ formue og det er ingenting igjen til arvingene.

Internordiske arveoppgjør

- dødsboer med tilknytting til to eller flere nordiske land (Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige). For eksempel der avdøde var statsborger i ett nordisk land, men døde bosatt i et annet. Der avdøde satt i uskifte etablert i ett nordisk land, men døde bosatt i et annet. Som regel er disse tilfellene regulert av den Nordiske arverettskonvensjonen.

Intestat

- arvelater som dør uten å etterlate seg testament, dør intestat. Arvefordelingen vil således følge arvelovens bestemmelser. I Norge, hvor det foreligger begrensinger i testasjonsfriheten, er det ikke uvanlig å dø intestat, særlig for de som har livsarvinger.

Klausulert særeie

- der særeie er et vilkår for en gave eller testasjon. For eksempel Per bestemmer i sitt testament at «Marte skal arve alt jeg etterlater meg, som sitt særeie». Særeie vil da sies å være klausulert, og særeiebestemmelsen anses som et vilkår for at Marte skal kunne ta arv. Marte kan med andre ord ikke senere avtale med sin ektefelle Ola at arven etter Per skal inngå i deres felleseie (dette med mindre arvelater åpner for slik omgjøring av det klausulerte særeie i testament- eller gaveklausulen). Klausulert særeie er regulert i ekteskapsloven § 48.

Legalarving

- arving i kraft av slektskap eller ekteskap (i motsetning til testamentsarving).

Legatar  

- en person som i arvelaters testament mottar et eller flere spesifisert(e) objekt(er) (se gjenstandslegatar og sumlegatar). Definert i skifteloven § 124 tredje ledd.

lex Michelsen

- bestemmelsen i arveloven § 29 første ledd annet punktum hvoretter arvelater kan begrense en livsarvings pliktdelsarv til kr 1 000 000. Ofte kalt lex Michelsen, etter Christian Michelsen som foranlediget bestemmelsen ved en lovendring i 1918 i den daværende arveloven slik at han kunne opprette et veldedig fond i sitt testament på bekostning av sine livsarvinger.

Livsarving

- avkommet til arvelateren, normalt arvelaterens barn. Hvis arvelaters barn er død, vil barnets barn (barnebarn) tre inn i hans/hennes sted. Hjemlet i arveloven § 1.

Livsdisposisjon

- en disposisjon som oppfylles og får direkte konsekvens for giveren/arvelateren mens han/hun er i live. For eksempel å gi bort en gave med umiddelbar virkning.

Loddeier

- se arving.

Melding om arv                                 

- en melding til skattemyndighetene med oppstilling over dødsboets verdier og kreditorgjeld samt fordelingen til boets arvinger. Meldingen ble benyttet for å beregne arveavgift og skulle som hovedregel sendes skattemyndighetene innen 6 måneder fra dødsfall. Melding om arv er ikke lenger i bruk/relevant i det arveavgiften er opphevet, i stedet oppgir arvingene det mottatte beløp i sin selvangivelse (men da uten at det beregnes avgift). Også kalt arvemelding.

Naturalutlegg

- utdeling av en bestemt eiendel. Reguleres i skifteloven § 61. Hovedregelen i skiftesammenheng er at utdelingen foretas i penger. I visse tilfeller kan en arving likevel få naturalutlegg i en bestemt eiendel, fortrinnsvis der ingen av de øvrige arvingene motsetter seg det eller loven åpner for slikt naturalutlegg. Typiske eiendeler som vil kunne være gjenstand for naturalutlegg er bolig og fritidseiendom.  

Nødtestament

- testament som kan opprettes der brå eller farlig sykdom eller hvor annet nødstilfelle hindrer opprettelsen av et alminnelig skriftlig testament. Fritatt for visse formkrav. Regulert i arveloven § 51. Det er to alternative former for nødtestament;

- muntlig; testator kan gi testamentet muntlig til to (samtidige) testamentsvitner. Vitnene setter så straks opp testamentet med påskrift om forholdene som har hindret opprettelsen av et alminnelig skriftlig testament.

- skriftlig; hvis testator ikke får tak i to testamentsvitner, kan han opprette testamentet skriftlig uten vitner.

Odel/odelsrett

- løsingsrett til odlingsjord. Odelsretten har i første rekke odlerens (eierens) eldste livsarving og hans/hennes linje, deretter nesteldste livsarvings linje, osv. 

Odlingsjord

- landbrukseiendom på over 25 dekar dyrket mark eller over 500 dekar skogareal, og som er odlet (har vært i familiens eie i mer enn 20 år; perioden for odelshevd).

Offentlig skifte

- dødsboskifte der tingretten forestår skifte etter avdøde. Tingretten oppnevner en advokat som bostyrer for dødsboet, som så gjennomfører bobehandlingen. Det endelige arveoppgjøret avsies av tingretten i rettsmøte, som en kjennelse. Offentlig skifte tilhører unntakene av dødsboskifter, hovedregelen er at dødsboer skiftes privat. (Se også privat skifte).

Overformynderiet  

- kommunal instans for ivaretagelse av umyndige og vergetrengedes interesser. Avskaffet ved ikrafttredelse av vergemålsloven av 26. mars 2010, 1. juli 2013. Funksjonen er nå overtatt av Vergemålsavdelingen (Fylkesmannen).

Pliktdelsarv

- to tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene, dog slik at pliktdelsarven kan begrenses kr 1 000 000. Se arveloven kapittel IV. (Se også lex Michelsen).

Pliktdelsreglene

- finnes i arveloven og innebærer et forbud mot å bestemme over deler av arven ved testament. Pliktdelsreglene gir livsarvingene rett til å protestere mot at testamentarvinger får arv som strider mot arvelovens fordelingsregler. Det er satt en frist på 6 måneder for å protestere på et testament som strider mot pliktdelsreglene. Det er mulig å forhåndsgodkjenne et testament som krenker pliktdelsreglene.

Privat skifte

- dødsboskifte der arvingene selv tar ansvaret for, og gjennomfører, dødsboskifte etter avdøde (enten selv eller ved fullmektig/advokat). Privat skifte er hovedregelen, og den mest vanlige formen for dødsboskifte i Norge. (Se også offentlig skifte).

Prekludert

- juridisk uttrykk som brukes ved avskjæring/bortfall av en handling som ikke er foretatt innen en fastsatt tidsfrist.

Proklama

- kunngjøring med et lovbestemt innhold hvor avdødes kreditorer oppfordres til å melde kravet sitt i dødsboet innen 6 uker (proklamafristen). Fordringer som ikke er meldt innen proklamafristens utløp blir prekludert (bortfaller), derav begrepet preklusivt proklama. Proklama kan rykkes inn før boet overdras til privat skifte hvis en ønsker eller har behov for å kartlegge en uoversiktlig gjelds-/kreditorsituasjon. Proklama vil ikke ramme skattekrav, tilbakeholdsrett eller pantekrav. Se skifteloven 12te kapitel.

Rettsgebyr

- rettsgebyrsats, oppdaterte satser finner du her.

Samboer(e)

- to personer over 18 år, som ikke er gift, registrert partner eller samboer med andre, som lever sammen i ekteskapsliknende forhold.

Sammensatt skifte 

- skifte mellom avdødes arvinger og gjenlevende ektefelle. Dødsboskifte som består av to skifter; først et formueskifte mellom ektefellene (som ved en skilsmisse), så et skifte av avdødes formue mellom særkullsarvingene og gjenlevende ektefelle. Slike skifter kan bli kompliserte og ikke sjelden gjenstand for konflikt. Se ekteskapsloven kapittel 15.

Sekundærdisposisjoner

- bestemmelse, testament, om fordelingen av arv etter at lengstlevende av testatorene har gått bort. Eksempel, Ola og Kari har laget testament, de bestemmer at Per skal arve alt når den siste av dem dør. Hvis dette er satt inn som sekundærdisposisjon i testamentet kan ikke lengstlevende gi bort eller overlate arven til en annen.

Skifte

- prosessen hvor avdødes formue kartlegges, gjøres opp og fordeles til kreditorer og avdødes arvinger.

Skifteattest

- det sentrale legitimasjonsdokumentet i et dødsbo. Attesten utstedes av tingretten der avdøde var bosatt. Av attesten fremgår tingrettens saksnummer, angivelse av avdødes navn, fødselsnummer, adresse, dødsdato, avdødes sivile status, arvingenes navn, adresse, fødselsdato, arvingstype, opplysninger om testament (hvis det foreligger), opplysninger om hvilke arvinger som har overtatt ansvaret for avdødes forpliktelser.

Skifteavtale

- ved dødsboskifte; avtale mellom arvingene om hvordan arven etter arvelater skal fordeles. Som regel en skriftlig avtale. Skifteavtaler er ikke påkrevd ved dødsboskifter, men kan være nyttig der arvingene har kommet til enighet om en annen eller mer spesifikk fordeling enn det som følger av arveloven eller arvelaters testament, eller hvor arvingene er kommet til enighet om en, juridisk eller tolkningsmessig, usikkerhet i arveoppgjøret.

- ved skilsmisse; avtale mellom (tidligere) ektefeller ved separasjon/skilsmisse om fordelingen av ektefellenes formue. Som regel en skriftlig avtale. Tidligere skifteavtaler kan få betydning ved arveoppgjør, avhengig av avtalens innhold.

Skifteretten

- skifteretten som egen domstol eksisterer ikke lenger. I stedet har Tingrettene overtatt skifterettens ansvarsområde. De er som regel organisert som en egen «skifteavdeling». I Oslo gjelder en særordning (se Byfogdembete). 

Skiftetakst

- en takst utferdiget av tre skjønnsmedlemmer (takstmenn og/eller eiendomsmeglere) oppnevnt av tingretten, som så avhjemles (bekreftelse og avslutning av skjønn/takst) i rettsmøte. Takstverdien skal svare til eiendelens markedsverdi. Se skifteloven § 125.

Skiftetvist

- en forenklet domstolsprøving av uenighet mellom arvinger i et dødsbo under offentlig skifte. Uenigheten avgjøres av tingretten som en skiftetvist, etter skifteloven kapittel 4. Ved privat skifte løses uenigheter ved alminnelig søksmål.

Skjevdeling

- det en ektefelle tok med seg inn i et ekteskap kan han/hun kreve holdt utenfor et skifte med sin ektefelle. Det samme gjelder midler han/hun har mottatt som arv eller gave under ekteskapet. Bestemmelsen som regulerer skjevdeling er ekteskapsloven § 59. Særlig relevant ved sammensatte skifter, se ekteskapsloven § 77 første ledd.

Solvent (dødsbo)

- et dødsbo hvor det er større verdier enn gjeld. Dødsboet har en positiv formue etter at gjelden er gjort opp.

Sumlegatar

- en person, forening eller liknende tilgodesett med en spesifisert sum i arvelaters testament. For eksempel «Frelsesarmeen skal arve kr 100 000», Frelsesarmeen er således sumlegatar til kr 100 000. (Se også gjenstandslegatar).

Særeie

- eiendel(er) som ikke inngår i felleseie med ektefelle. For å etablere særeie kreves ektepakt. Se også skjevdeling som kan ha samme virkning som særeie, men som ikke krever ektepakt, gjelder kun for visse eiendeler.

Særkullsarving

- særkullsbarn, særskilt livsarving, særlivsarving er barn etter kun den ene ektefellen, eller (hvis særkullsarvingen er død) livsarving til særkullsarvingen. Må hensynstas i forhold til reglene om uskifte.

Testament

- formbundet disposisjon/dokument hvor en levende person bestemmer hvordan hans/hennes formue blir å fordele etter sin død. Et dokument som inneholder dødsdisposisjoner. Det stilles krav til et testaments former, det skal blant annet bekreftes av to vitner (uhildede personer over 18 år). Testamenter er regulert i arvelovens andre del (kapitlene VIII til XII). Se også; arvepakt, deponering, felles testament, gjensidig testament og testamentsvitne.

Testamentsarving

- en person som er tilgodesett i arvelaters testament med en andel av arvelaters formue. For eksempel «Per Pettersen skal arve 1/3 av det jeg (netto) etterlater meg.», Per er testamentsarving til 1/3. Kontrast; se legatar.

Testamentsvitne

- uhildet (nøytral) person over 18 år som testator har godtatt, som er til stedet samtidig som testator underskriver testament, og vet at dokumentet skal være et testament. Personen kan ikke være sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket. Et testamentvitne kan ikke være tilgodesett i testamentet, ei heller kan vitne være ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken til noen som er tilgodesett i testamentet eller hvis en av disses ektefelle er tilgodesett. For opprettelse av testament er det krav om to testamentsvitner.

Testator

- personen som oppretter eller har opprettet testamentet.

Uskifte 

- gjenlevende ektefelles rett til å overta ektefellenes felleseie uten å skifte med førstavdødes andre arvinger. Det skal sendes melding til tingretten om uskiftet bo for å få en uskifteattest. Gjenlevende ektefelle trenger uskifteattesten for å kunne ha full råderett over boet. I skjema skal det føres opp opplysninger om avdøde, gjenlevende ektefelle og arvinger samt oppgis en summarisk oppgave over gjenlevende og avdødes eiendeler og gjeld. Link til nettside med offentlige skjema

Først når lengstlevende ektefelle dør, gifter seg på nytt eller er samboer i mer enn to år vil uskifteboet gjøres opp med førstavdødes arvinger. Ektefellen som sitter i uskifte er underlagt visse begrensninger i adgangen til å gi bort gave og fast eiendom. Uskifteordningen er regulert i arveloven kapittel 3.  Samboere vil i visse tilfeller ha en begrenset uskifteadgang. Uskifte med grunnlag i samboerskap er regulert i arveloven kapittel 3 A.

Uskifteattest  

- skiftemyndighetenes offisielle bekreftelse på at gjenlevende har overtatt boet i uskifte. Gir gjenlevende samme legitimasjon som en skifteattest.

Uskiftebo

- felleseie/formuen som gjenlevende ektefelle blir sittende med i uskifte.

Vergemålsavdelingen

- tidligere Overformynderiet, nå lagt inn under Fylkesmennene. 

Svar på ofte stilte spørsmål kan du finne på domstol.no